søndag 4. juli 2010

Pyton-uke ....


Ja, det har det i sannhet virkelig vært.
Kjærevenn ble nemlig lagt inn på sykehus på mandag.
Uten å gå i altfor mange detaljer kan jeg med sikkerhet si at dette har vært en aller-helvetes-uke. "pardon-my-french"
Det er forskrekkelig mange år siden jeg har vært så redd, fortvila, oppgitt og ikke minst forbanna som jeg har vært de siste dagene. Sett i lys av de siste dagenes avsløringer av hvordan det står til i Helse-Norge blir man jo slett ikke særlig beroliget. Og når man så spør et sånt hvit-kledt menneske om hva som egentlig har foregått, blir man avfeidd med å være "et hysterisk kvinnemenneske"
Selvsagt er man hysterisk!! Man er da for pokker et normalt menneske! Jeg mener; Når info-biten er bortimot totalt fraværende, er det vel sabla sannsynlig at man blir en smule hysterisk når det bitelille man har fått av info i forkant av operasjonen viser seg å slå feil - i alle ledd! Og som ikke det er ille nok, - når man så ber om å få vite hva som skjer blir man bedt om å roe seg ned og ta kontakt med avdelingen neste dag!
I hule heite ... Man blir da ikke mindre hysterisk av å måtte vente en hel natt på å få snakke med et nogenlunde vettugt menneske som er utstyrt med litt empati .. Skulle virkelig ønske noen blir stilt til veggs i denne saken, for slik skal man da for søren ikke behandle hverken pasient eller pårørende... Eller skal man det? Har velstandsNorge blitt så fattig at man ikke har råd til å gi forklaringer lenger? Jeg kjenner det koker i både hode og mage ... Når dette er sagt, kan jeg forøvrig få opplyse om at det nå har gått fem døgn, og vi har fremdeles ikke fått noen i tale som kan forklare skikkelig. Bare at "det er vanlig"....



Det har vært smått med håndarbeidslyst den siste uken pga dette. Man rusler opp på sy-rommet, ser på stoffer, garn og mønster, før man sukker tungt - og går ned igjen med uforurettet sak. Alt man har planlagt blir liggende "på vent", og tiltakslysten er som blåst bort.
Tusen tanker opptar LilleBlå-hodet, og bekymringsrynkene baner seg vei både her og der. Man blir rene mesterdetektiv Blomkvist i å oppdage ting som kanskje ikke er normalt, og nettet blir saumfart i alle krinker og kroker på jakt etter info.

Et par små Himmelblå-kjoler er det eneste konstruktive man har klart å pingle sammen. Men noe bilde har man da ikke klart å fått til.
I morgen, kanskje?

............. to be continued......