Juni!

Javisst er det juni! Regner en dag, knøttlite sol den neste - og så er det på`an igjen med regn.

Usj, æsj og dobbelt-urk!

I LilleBlå sin hule er man mer enn klar for en solid dose sommervarme. Leggene - og resten av legemet for den del, er lysblå - noe som sikkert passer godt til navnet. Jeg bytter gjerne navn til LilleBrun jeg, om det bare hjalp på! Men jeg tror faktisk ikke det ville hjulpet det spor, derfor er det nok like greitt å beholde LilleBlå-navnet. Men!

Hva i granskauen skal man finne på når det regner småspiker?

Sy litt kanskje? Mjooo.... deeet var jo en mulighet....

Man endte opp med en sånn hel-dress til yngstefrøkna - en sånn som "alle" under 25 daffer rundt i. Lyseblå må vite!

Skikkelig stor og bumsete ble den i allefall! Sånn blir det som oftest når man SKAL ha mønster der og da, og man bare finner størrelse L til en temmelig sylslank 15-åring. I krisetilfeller er det plass til oss begge to inni den, - noe som sikkert kan være praktisk om den globoide oppvarminga skal fortsette på samme vis framover.


Bakpå ryggen skulle det være en flodhest - av alle ting!! Lilla skulle den være, derom ingen tvil.
Frøkna trodde nok at flodhester er nemlig veldig vanlige, særlig i lilla utførelse - og finnes i hopetall på byens velassorterte sybutikker.
Nei, så vel var det nok ikke. Så den måtte man konstruere selv på et vis. Ved hjelp av en fargebok for barn, vliesofix og en lilla tøy-rest skred man til verket.
Den var IKKE lett å få til, det skal jeg hilse og si....
Masse krinkelkroker og en pitteliten tynn hale som det jo er på sånne flodhester. Derfor er jeg overhode ikke stolt av den framtoningen der. Trøsta må være at LilleBlå-frøkna har sagt at hun kun kommer til å bruke den innendørs - "æ går itj UT med den på mæ - det skjer itj!" ... som hun sa. Og da trekker LilleBlå-mamma et lettelsens sukk, og tenker "pyttsan, da får det bare stå sin prøve"



Noen ganger våkner jeg med en nakke som er av en annen verden. Stiv og støl, og fullstendig vond rett og slett! Da er en nakkevarmer god å ha. Og når man har laget èn, kan man jo likesågodt lage åtte med en gang ikke santvel?
Disse er en uvurderlig hjelp i nødens stund, man tar en sånn en, bretter den dobbelt, slenger den inn i microen i to-tre minutter, og VOILA! Varm og god, klar til å løse opp stramme muskler, hvor de enn måtte være. Forøvrig kan de fint fungere til å varme kalde føtter på også, og sånt er jo kjekt å vite for frosne trøndere som såvisst ikke har blitt overøst med sol og varme hittil i år.

Disse er sydd av helt enkelt hvitt bomulls-stoff.
Sydde tre kanaler, fylte de tre kanalene med hvete, sydde igjen og putta hele greia inni et trekk av naturfarga lin. Med LilleBlå-lapp på såklart, man har da ikke mer skamvett!
Verre er det ikke, selv om jeg skal vedgå at det er noe himla søl å fylle sånne!




Ikke like lett å holde tunga rett i munnen når disse små hvetekornene skal fordeles på riktige steder nemlig. Og såklart - en ganske typisk greie er det fenomenet at mobilen ringer når man driver på med sånt! Fjorten alternativer fyker gjennom hodet - skal man la være å svare mon tro? - Ja. - Det kan jo være noe viktig? - Sikkert ikke. - Men enn om? - Nei. - Det kan jo være at... - Hmm... - Javel da - jeg svarer!! Å når du da har sluppet det du har i hendene - selvfølgelig litt for brått, slik at du ser/hører nesten et kilo hvete drysse utover hele gulvet ... på en sånn måte at det allermest minner om et middels stort oppdrettsanlegg for høns... I det øyeblikk du trykker på den grønne knappen på mobilen, og sier et kjapt "hallo?" så er det såklart Norsk Gallup som skal ha deg til å svare på tohundreogatten spørsmål om hva du syns om den nye Grandiosaen... *fres* ... DA legger man på, og begir seg til oppgaven å feie opp disse kornene som har spredt seg ... overalt!
Aldri så galt at det ikke kunne vært verre....
Om man plutselig skulle havne i en hungersnød-situasjon, kan det jo være flott å ha et reservelager av så-korn i sprekkene mellom gulplankene på loftet hos LilleBlå!

So long!