søndag 4. juli 2010

Pyton-uke ....


Ja, det har det i sannhet virkelig vært.
Kjærevenn ble nemlig lagt inn på sykehus på mandag.
Uten å gå i altfor mange detaljer kan jeg med sikkerhet si at dette har vært en aller-helvetes-uke. "pardon-my-french"
Det er forskrekkelig mange år siden jeg har vært så redd, fortvila, oppgitt og ikke minst forbanna som jeg har vært de siste dagene. Sett i lys av de siste dagenes avsløringer av hvordan det står til i Helse-Norge blir man jo slett ikke særlig beroliget. Og når man så spør et sånt hvit-kledt menneske om hva som egentlig har foregått, blir man avfeidd med å være "et hysterisk kvinnemenneske"
Selvsagt er man hysterisk!! Man er da for pokker et normalt menneske! Jeg mener; Når info-biten er bortimot totalt fraværende, er det vel sabla sannsynlig at man blir en smule hysterisk når det bitelille man har fått av info i forkant av operasjonen viser seg å slå feil - i alle ledd! Og som ikke det er ille nok, - når man så ber om å få vite hva som skjer blir man bedt om å roe seg ned og ta kontakt med avdelingen neste dag!
I hule heite ... Man blir da ikke mindre hysterisk av å måtte vente en hel natt på å få snakke med et nogenlunde vettugt menneske som er utstyrt med litt empati .. Skulle virkelig ønske noen blir stilt til veggs i denne saken, for slik skal man da for søren ikke behandle hverken pasient eller pårørende... Eller skal man det? Har velstandsNorge blitt så fattig at man ikke har råd til å gi forklaringer lenger? Jeg kjenner det koker i både hode og mage ... Når dette er sagt, kan jeg forøvrig få opplyse om at det nå har gått fem døgn, og vi har fremdeles ikke fått noen i tale som kan forklare skikkelig. Bare at "det er vanlig"....



Det har vært smått med håndarbeidslyst den siste uken pga dette. Man rusler opp på sy-rommet, ser på stoffer, garn og mønster, før man sukker tungt - og går ned igjen med uforurettet sak. Alt man har planlagt blir liggende "på vent", og tiltakslysten er som blåst bort.
Tusen tanker opptar LilleBlå-hodet, og bekymringsrynkene baner seg vei både her og der. Man blir rene mesterdetektiv Blomkvist i å oppdage ting som kanskje ikke er normalt, og nettet blir saumfart i alle krinker og kroker på jakt etter info.

Et par små Himmelblå-kjoler er det eneste konstruktive man har klart å pingle sammen. Men noe bilde har man da ikke klart å fått til.
I morgen, kanskje?

............. to be continued......

3 kommentarer:

  1. Huff!! Dette høres ikke bra ut :(
    Vi har nok vært heldigere når vi har hatt bruk for helsevesenet. Informasjon er VELDIG viktig! Det burde den/de ansvarlige i ditt/deres tilfelle også vite. Håper det går bedre med vennen din nå? Kan forøvrig fortelle at jeg badet i Trondheimsfjorden på lørdag, ved naustet vårt og det var IKKE det kaldeste vannet jeg har kjent der. Forfriskende kan man kalle det :)
    Har du testet badetemperaturen enda da? Ser av værmeldingen at det skal bli bra vær denne uka. Kanskje blir det nye muligheter for å stikke mer en stortåa ut i det våte element. Ønsker alt godt for deg, og god bedring til vennen din.

    SvarSlett
  2. Dette hørtes IKKE noe kjekt ut. Håper ting har gått seg litt til nå? Uansett er det ikke holdbart å bli møtt på en slik måte når man er prisgitt helsevesentet.

    Ønsker god bedring og fortsatt god sommer!

    SvarSlett
  3. Uff,da.Not good. Aldri gøy å måtte bruke disse hvitkledde, håper virkelig dette ordner seg:) Nydelige kjoler du har sydd i alle fall:) Ha det fint...soo long

    SvarSlett